Hoppsporten er enkel – og vanskelig. Her er et forsøk på å forklare noen av begrepene en møter på, samt noe fra regelverket.
Skrevet av: Einar Kristengård. Publisert 08. feb., 2016
For å begynne helt enkelt så kan det opplyses om da arrangørene av sist vinters VM i Falun skulle forklare hoppsporten for sine ikke helt hoppkyndige svenske tilskuere, startet de helt fra bunnen av.
”I hopp starter hopperne en og en.!”
Her er noen andre momenter som kan være med å gi en bedre bakgrunn i sporten:
HS = Hill size = bakkestørrelse
Utstyr:
Inkluderer en hoppdress, hjelm, hoppstøvler, ski, binding og skibriller. FIS bestemmer regelvermet for utstyr, og det blir tatt stikkprøver av utstyret. Utøverne har selv ansvar for korrekt utstyr og brudd på regelverket fører til diskvalifikasjon.
Skilengde:
En hoppers BMI brukes for å bestemme hvor lange ski som kan benyttes. En BMI på 21 gir anledning til å ha skilengde på 145 % av kroppshøyde. Under 21 BMI gir kortere ski.
Hoppskoene:
Skoens størrelse kan overstige fotens lengde med maksimum 2 cm. Skistøvelen kan ikke overstige en høyde på 45 cm og kan ikke være aerodynamisk utformet.
Hopphjelmen:
Hjelm er obligatorisk. Skal ha form som hodeformen, og må dekke hodet og ørene. Avstand mellom den ytre flaten og hodet skal ikke overstige 7 cm. Hjelm med visir eller ansiktsbeskyttelse er ikke tillatt.
Hoppdressen:
Avstand mellom hud og hoppdress kan ikke overstige tre centimeter for menn. Luftgjennomstrømningen i hoppdressen skal ikke overstige 40 liter.
Stoffet på hoppdressens ermer skal ikke gå nedenfor kulen på håndleddet
Glidelåsen i hoppdressen skal være helt tiltrukket i halsen, for å unngå økt luftgjennomstrømning. Dressen kontrolleres av FIS på toppen av bakken.
Avsats:
Bommen der hopperne starter fra.
Forderedelser:
Rødt lys: Ikke gå ut på bommen
Gult lys: Gå ut på bommen
Grønt lys: Hopp innen ti sekunder.
Tilløpet:
Den første fasen av et hopp. Tilløpet brukes for å oppnå høyest mulig fart før hoppkanten.
Tilløpslengde:
Avstanden fra bommen og ut på hoppet. Bestemmes av juryen ut fra tidligere erfaringer og hva slags og hvor mye vind det er.
Tilløpshastighet:
Farten i tilløpet måles ca. 10 meter før hoppkanten. Hastigheten varierer fra bakke til bakke men ligger ca mellom 90 km/t til 115 km/t avhengig av bakkens størrelse.
Hoppkanten:
Befinner seg på enden av tilløpet. Selve hoppets lengde varierer fra bakke til bakke slik at hver hopper må tilpasse sin sats fra bakke til bakke.
Satsen:
Med en hastighet på 90 km/t og 6 meter langt hopp har hopperen ca 150 millisekkund på å utføre en perfekt stas.
Svevfasen:
Tiden i luften. Da gjelder det for hopperen å få en optimal bæreflate. Det skjer ved å få så flate ski som mulig og at ski og kropp er formet slik at det blir størst mulig flate å fly på.
Et perfekt telemarksnedslag. Ingen gjorde det flottere enn Toralf Engan. Foto: NTB Scanpix
Telemarknedslag:
Oppkalt etter skistil i Telemark. Hopperen gjør en tydelig markert landing med det ene benet litt foran det andre og med armene rett ut og i balanse, bør holde denne posisjonen i noen meter for å få maksimalt stilpoeng.
Fallgrense:
Et visst antall meter fra der kurven i bunn av bakken flater ut. Fall før grensen gir poengtrekk, etter grensen betyr det ikke noe.
K-punkt:
Hver bakke har et kalkulasjonspunkt som gir hopperen 60 poeng. Hver meter i en bakke med K-punkt 80-99 m teller 2,0 poeng, K-punkt 100 – 120: 1,8 poeng og K-punkt 145 – 185: 1,2 poeng.
Stilpoeng:
Fem dommere avgjør subjektivt hva det skal trekkes for i hoppet. Utgangspunktet er et perfekt hopp til 20 i stil. Dårligste og beste karakter strykes.
Oppdrift:
Vinden/luften beveveger seg fra bunn av bakken opp mot hopperen.
Baktrekk:
Vinden/luften beveger seg nedover bakken, fra toppen av hoppbakken og i fartsretning.
Vindkorridor:
Tillatte grense for når et hopp er forsvarlig, og er ment å sørge for mest mulig like og rettferdige forhold for alle hopperne. Juryen fastsetter den grensen.
Vindfaktor:
Innført sommeren 2009. Vindstyrke og retning måles på fem forskjellige punkter, og beregnes for hver enkelt hopper. En egen formel er satt opp for poengutregning.
Lengdemåling:
Lengden på hoppet måles fra hoppkanten til landingspunkt som ved telemarksnedslag fastslås midt mellom føttene. Måling skjer via video- og datateknikk.
Kvalifisering:
Kvalifiseringen reduserer antallet deltakere til 50. De ti beste sammenlagt i v-cupen er forhåndskvalifisert. De 40 beste i kvalifiseringen får delta i konkurransen.
Premiepenger:
Det deles ut totalt 71 800 sveitser franc i hver world cup-konkurranse til de 30 beste. 100 CHF pr. world cup-poeng gir CHF 10 000 til vinneren, 100 CHF til nr. 30.
Kurs satt pr. 15.10.15: 1 CHF = kr. 8,51 (norske kroner).
V-stil:
Skiene er i en V mens en flyr. Oppfunnet av jan Boklöv på 80-tallet og ga først trekk i poeng. Godkjent stil fra sesongen 1992/1993. Stilen gir en større bæreflate for kroppen og gir mer løft i flygende posisjon.
Juryen:
Består av rennleder, teknisk delegert (TD) og assisterende TD.
Kilder:
Aftenposten.no
